|
|
|
|
 |
Posten i Norge på 1800-tallet
|
|
Den nye norske staten betraktet Postvesenet som et middel for å fremme samfunnsutviklingen. Stortinget vedtok portotakstene, og en utbygging og modernisering av Postvesenet tok til. Postbøndene ble erstattet av postførere som fulgte posten hele veien. Dette betydde at Postvesenets tjenester ble lettere tilgjengelig, at posten kom raskere fram, og at postmengden økte.
Etter 1818 ble Postvesenet lagt inn under Finansdepartementet, og økonomien ble en del av statskassen. Mens Postvesenet før 1814 hadde vært en offentlig inntektskilde, kom inntektene nå i større grad Postvesenet og brukerne til gode.
I 1827 ble Norges første dampskip anskaffet fra England til bruk for Postvesenet. Betydningen av dampskipet som infrastruktur ble et argument for at staten skulle engasjere seg. "Constitutionen" gikk i rute mellom Christiania og Christiansand. "Prinds Carl" gikk mellom Fredriksvern og København via Göteborg.
De første statseide jernbanene åpnet i 1862, men det var først i 1870-årene at utviklingen skjøt fart. Postvesenet og jernbanen var to statlige virksomheter som var nært forbundet med hverandre. Jernbanen fraktet posten raskt og effektivt, samtidig som posten utgjorde noe av trafikkgrunnlaget for jernbanen.
|
|
|
|
|
|
